Irene Nordli emphises the three-minute culture, the daily distortion of random facts and fictions. Here, heroes of popular culture circulate admidst the rituals and toys of childhood as if communicating to each other the absurdity of civilsation. Irene Nordli exposes the subconscious origins of our fascination with popular culture with grotesque formulations of heroes, fantasies and childhood games. Like fairy stories, at once scary and exciting, we consume such images in a profound way, teased, anxious, laughing, crying. Our response to the Incredible Hulk, Bambi, the Alien, Star Wars, seems sentimental and idealised, yet also atavistic. Toys exercise our personal (Freudian) and collective (Jungian) unconscious, while the critic Walter Benjamin perceived that ‘the adult who finds himself threatened by the real world and can find no escape, removes its sting by playing with its image in reduced form.’
Martina Margetts
Irene Nordli understreker treminuttskulturen, den daglige forvrengingen av tilfeldige fakta og fiksjoner. Her sirkulerer heltene fra populærkulturen midt iblant barndommens leketøy og ritualer, som om de kommuniserer sivilisasjonens absurditet til hverandre. Med groteske formuleringer av helter, fantasier og barndomslek synliggjør Irene Nordli det underbevisste opphavet til vår fascinasjon for populærkulturen. Som eventyrfortellinger – både skremmende og spennende på samme tid – konsumerer vi slike bilder og forestillinger på subtilt vis og blir pirret, engstelige, leende, gråtende. Vår reaksjon til Hulken, Bambi, Alien-figurene og Star Wars kan virke sentimental og idealisert, men også atavistisk. Leketøy engasjerer vårt personlige (freudianske) og kollektive (jungianske) ubevisste, mens kritikeren Walter Benjamin hevdet at en voksen som føler seg truet av den virkelige verden og ikke kan finne tilflukt, fjerner brodden ved å leke med et bilde av verden i redusert og forenklet form.
Teksten er oversatt til norsk av Kari Joynt.